Return to site

Resitasjon som zen praksis

Dogen Zenji fremholdt zazen som selve fundamentet i praksisen innenfor sotozen ordenen når han levde på 1200 tallet. Og fremdeles, zazen, Shikantaza (kun å sitte) er fremdeles til den dag i dag kjernen i praksisen over hele verden innenfor sotozen retningen, og andre zen skoler forøvrig. Det vil den med all sannsynlighet være fremover også. Det er likevel noen endringer i våre liv som skulle kunne aktualisere å dra frem flere praksisformer ut av vår "redskapsboks" (om jeg kan bruke et så usexy ord) inn i vår meditative praksis. Det finnes flere meditative verktøy innenfor ordenen.
 

Det moderne menneske som lever i denne digitale teknologiske tiden med dataskjermer, sosiale medier, mobiler, tv, nyheter osv, er eksponert for langt mer informasjon og "støy" enn det menneskene på Dogens "analoge" tid var. Mennesket har aldri hatt mer "støy" mellom ørene enn det vi moderne mennesker har i dag. Naturlige biologiske rytmer som følger dag og natt, gjelder ikke som før, og vi eksponerer oss i stadig større del av døgnet for stimuli gjennom denne teknologien. Vi må innrømme at vi er ikke så flinke å beskytte oss selv, og vi er kanskje kommet til et punkt hvor vi er overstimulert i forhold til hva evolusjonen kanskje skulle ha rystet oss til.
 

Det å bare sette seg ned i stillhet virker å være en voksende utfordring for moderne mennesker, og virker fremmed og vanskelig. Det finnes imidlertid et meditativt verktøy som er en viktig del av zen retningene, og buddhismen forøvrig: Resitasjon.
 

Resitasjon er og har vært en viktig del av buddhismen for formidling av buddhas lære, og i de første årene var dette å foretrekke fremfor skriftlig overlevering av den. Dette gjøres i klostre, templer og zen sentre verden over daglig, og inngår som en viktig og integrert del av ulike messer og seremonier. Men resitasjon kan også inngå som en viktig personlig praksis i tillegg til zazen, og kan være en hjelpsom meditativ praksis i tillegg til den fundamentale og stille sittende meditasjonen.
 

I en aktiv meditasjon som resitering rettes oppmerkomheten mot pust, lyd og rytme mens teksten resiteres, tekst som gjerne kan være på japansk eller et språk som vi ikke forstår. Når vi ikke forstår ordene eller begrepene vil heller ikke vårt kognitive apparat trigges av ord og begreper som har spesifikt meningsinnhold, og slik bidra til at tanke-maskineriet kan falle til ro, og hjelpe et travelt hverdags-sinn inn mot stillheten i øyeblikket HER og NÅ.
 

Personlig har jeg hatt resitasjon som en del av min daglige zen praksis de siste 2-3 årene, og med god og viktig veiledning fra mine 2 ZEN lærere er det en praksis jeg verdsetter enormt i seg selv, og som en overgang fra hverdagslivet og til den stille sittende meditasjonen. Resitasjon er også en fast del av Zazenkai (fellesmeditasjon) i Haugesund Zen Senter. Kanskje kan det bli en praksis du kan vurdere også. Vi har den i redskapsboksen. Her er et lite lydklipp fra resitasjon av Hannya Shingyo under en 3 dagers solo Zen Retreat i fjellet.
 

Kåei,
Haugesund Zen Senter - Stille Sinn Sangha


PS: Hvis du vil få oppdateringer på fra denne nyhetsbloggen på våre hjemmesider, skriv inn eposten din under, og aktuelle nyheter og andre innlegg relatert til senteret vil bli sendt direkte til deg.

All Posts
×

Almost done…

We just sent you an email. Please click the link in the email to confirm your subscription!

OKSubscriptions powered by Strikingly