“Når vi nå i søken etter veiens opphav, ser at den er absolutt, behøver du ikke å skille mellom opplysthet og øvelse. Om vi her og nå i den fullkomne lære er fri, hvorfor må vi da anstrenge oss for å våkne til en slik erkjennelse. “
I dette første vers av Dogens Fukan Zazengi fra Såzen’s nye bok “Form og formløshet” kan vi lese at sannheten om oss selv, om hva vi er, er absolutt! Veiens opphav, altså sannheten om oss selv og hva vi er, vår sanne natur, er ikke betinget av våre tanker, ord eller handlinger. Vår sanne natur kan bare erkjennes.
Vi tenker gjerne at vi er definert av våre tanker, ord og handlinger, og slik skaper oss selv gjennom hva vi tenker, sier og gjør, eller av vår streben mot å “bli bedre”. En slik forestilling er gjerne opphavet til en ny forestilling som er årsaken bak mye vondt; forestillingen om at vår verdi er basert på hvor smarte vi er, hvor flinke vi er og hva vi har oppnådd. Hvor vondt er det ikke for et menneske å leve med et selvbilde hvor en føler seg lite verdt, verdiløs, uelskelig eller mindreverdig fordi man oppfattes av andre, eller først og fremst av seg selv, som mindre begavet, dum eller annerledes … og hvor mye vondt følger ikke i kjølvannet av en slik oppfatning. MEN disse forestillingene er bare mentale konstruksjoner og illusjoner som bare er fordi vi tenker slik, t.o.m. konseptet verdi er en illusjon, og eksisterer kun innenfor en relative virkelighet i den tenkendes bevissthet.
Vi, hva vi er, har ingen grenser, og bestemmes ikke av alle slags mulige tanker eller mentale konstruksjoner og konsepter. All zen praksis handler fundamentalt om å bryte gjennom våre illusjoner, våre mentale konstruksjoner, og å våkne opp til erkjennelsen av vår sanne natur, å våkne opp til erkjennelsen av det vi ALLEREDE ER. Vi trenger ikke streve med en tro på at vi er ukomplett eller mangelfull, og at vi må gjøre oss selv bedre. Vi trenger kun å våkne opp til erkjennelsen av hva vi allerede er.
For å bruke et bilde jeg fikk av Hyon Gak Sunim på en retreat i Oslo. Norge var frem til for omlag 60 år siden, et relativt fattig land, men etter at vi fant oljen i Norge er landet blitt rikt og har mye velferd. Oljen har ligget der i millioner av år og har alltid vært en del av norge, også når norge var fattig, men det var først når vi oppdaget oljen, fikk kunnskap om at den var der, og fikk teknologien til å hente den opp, at Norge ble rikt og kunne blomstre og gi velferd. Slik er det med oss også, oljen ligger allerede i oss, og alt som trengs er å oppdage den, og med riktig teknologi, hente den opp. Teknologien har vi, og det er den gamle gamle teknologien vi skal til med her og nå: zazen.
Zazen gjør deg ikke til et bedre menneske, eller mer medfølende eller omsorgsfull, men med teknologien zazen kan vi erkjenne hva vi allerede ER, at oljen er allerede i oss, og drille ned i oss selv, og la disse skattene som allerede ligger der blomstre opp og gi velferd for oss selv og alle levende ting.
Kåei